Økonomiske nedgangstider og finans uro verden over har dominert overskriftene i den senere tid. Konkursen i investeringsbanken Lehman Brothers 15. september 2008 førte til fullstendig frys av finansmarkedene som igjen resulterte i den største resesjonen i verdensøkonomien vi har opplevd siden annen verdenskrig. Aktørene i finansmarkedet avviklet posisjoner over hele linjen etter hvert som konkursen ga støtet til en massiv flukt til sikkerhet. Den ekstreme usikkerheten som preget markedene i vinter, har bedret seg noe, og optimismen og risikoviljen har gradvis økt. Men oppgangen er fremdeles skjør og usikkerheten stor sammenlignet med perioden før finanskrisen. Livet etter oljekrisen i 1973 lærte oss at "ting tar tid". Det tok flere år før vi kom opp på "normal" vekst. Verden var forandret. Jeg mener at ting vil ta tid denne gangen også.

Dette understøttes i NHOs siste kvartalsrapport. En undersøkelse blant NHOs 20.000 medlemsbedrifter viser investeringsnedgang og svakere utsikter enn prognosene fra sentrale politikere og analysemiljøer. Investeringene i fastlandsøkonomien falt med 12 prosent i fjor. Bedriftene samlet sett venter fortsatt nedgang i investeringene i 2010, ifølge NHO.

Norge er bedre stilt enn mange andre, og vi er begunstiget med noen viktige drivere som har gjort oss i stand til å takle finanskrisen på en bra måte. Først og fremst skyldes dette oljen. Oljeprisen har holdt seg relativt høyt og investeringene i oljevirksomheten har fortsatt å vokse. Likevel har veksten i den samlede sysselsettingen og produksjonen i Norge bremset kraftig opp.

Norge skal ha et annet næringsliv når vi kommer ut av finanskrisen enn da vi gikk inn i den. Skal vi styrke vår internasjonale konkurransekraft må næringslivet som kommer ut av krisen være mer kunnskapsbasert, mer internasjonalt, mer effektivt og mer miljøvennlig enn næringslivet som gikk inn i krisen. Og utvikling og bruk av automatiserte løsninger må økes. Ganske enkelt fordi Norges kostnadsnivå og økonomiske åpenhet gjør det nødvendig med en slik strukturendring hvor kvaliteten blir satt i førersete.

Hvilken rolle kan automatisering spille for å forebygge tilsvarende kriser? Oljen reddet oss denne gang! Kan automatisering være en tilsvarende bærebjelke i fremtiden?
Gjennom flere århundrer har automatiseringsteknologien vært en viktig årsak til økt velferd for folk flest. Helt siden James Watts sin revolusjonerende videreutvikling av dampmaskinen på 1700-tallet har ingeniører og forskere vært opptatt av å utvikle nye avanserte tekniske systemer for at vi alle skal få en lettere og sikrere hverdag enten på jobben eller i privatlivet. I dagens samfunn er automatisering helt avgjørende for at vi her i Norge skal kunne konkurrere med andre land, men ikke bare det; teknologien er særdeles viktig for å bedre miljøet vårt og å utvikle fornybar energi. Hvem bør lede an i dette arbeidet?

Svaret ligger kanskje i et nytt spørsmål: Bør flere toppledere være ingeniører?  I 2009 hadde kun 24 prosent av topplederne i Norges største bedrifter bakgrunn som ingeniør eller sivilingeniør. I 1977 var det tilsvarende tallet 50 prosent. Det kommer fram i en undersøkelse som ledelsesforskerne Rolf Petter Amdam og Ragnhild Kvålshaugen ved BI nylig har gjennomført. Den viser at økonomene har tatt nesten helt over styringen av landets største bedrifter. Norge satser stort og offensivt på miljø og fornybar energi. Vi har teknologien som kan løse mange av verdens klimautfordringer. Tiden er nå inne for å slutte med kun å snakke om problemer og begrensinger, og heller fokusere på hvordan problemene skal løses. Her spiller ingeniørene en nøkkelrolle. De må nå opp fra innbytterbenken, og igjen spille hovedrollen på banen.